Polyetylen har utmerket lav - temperaturmotstand (minimum driftstemperatur kan nå -70 til -100 grad), god kjemisk stabilitet og motstand mot de fleste syrer og baser (ikke oksidasjonssyrer). Den er uoppløselig i vanlige løsningsmidler ved romtemperatur, har lav vannabsorpsjon og har utmerkede elektriske isolasjonsegenskaper. Imidlertid er polyetylen veldig følsom for miljøspenning (kjemisk og mekanisk) og har dårlig termisk aldringsmotstand. Egenskapene til polyetylen varierer etter variasjon, først og fremst avhengig av dens molekylære struktur og tetthet. Ulike produksjonsmetoder kan produsere produkter med varierende tettheter (0,91 til 0,96 g/cm³). Polyetylen kan behandles ved hjelp av standard termoplastiske støpemetoder (se Plastbehandling).
